Elvestad: - Det er dette som er Sandnes Ulf

13 kamper, 28 poeng og ett tap. Det er status for oss i Sandnes Ulf før søndagens kamp mot Notodden. Foreløpig har det gitt oss tabelltopp i PostNord-ligaen, og vi vet hvor vi skal: Opprykk til OBOS-ligaen er målet for sesongen, og det handler ikke om de andre – men oss selv.

Før sesongen var vi spente på hvordan hverdagen ville bli i PostNord-ligaen etter mange år på de to øverste nivåene. Hvordan ville supporterne, sponsorene, spillerne og støtteapparatet reagere på en ny hverdag på tredje nivå? Nå i juli kan vi slå fast at det har gått over all forventning.

Vi la oss ikke ned da nedrykket var et faktum. Det har vært tunge kutt som har rammet klubben gjennom en lengre periode, og som bare ble forsterket av nedrykket. Vi har også vært nødt å si farvel til flinke, gode mennesker som vi har verdsatt. Det har vært tungt.

Sammen har vi mobilisert for å starte gjenreisningen av Sandnes Ulf som toppklubb.

Å få Sandnes Ulf tilbake i toppen er ikke et prosjekt som er gjort på én dag eller én sesong. Det er et langsiktig arbeid vi håper skal bære frukter. Den dagen vi er tilbake i OBOS-ligaen, og forhåpentligvis Eliteserien, vil det arbeidet som er gjort det siste halvåret være et solid fundament å bygge på. 

Selv om vi har hatt det tøft de siste årene, ser vi lyst på fremtiden. Vi har et fantastisk anlegg på Øster Hus Arena. Supporterne er utrolig lojale. Samarbeidspartnerne har stått ved vår side gjennom oppturer og nedturer i alle år. 

På siste punkt har vi mistet 6 samarbeidspartnere fra forrige sesong og fått inn hele 15 nye. Vi er utrolig takknemlige for støtten næringslivet har vist oss i snuoperasjonen vi jobber med. 

Kombinasjonen av våre fantastiske supportere, stolte samarbeidspartnere og unike støttespillere har løftet klubben ut av rød sone, inn i gul sone og gitt oss et positivt syn på fremtiden.

Utrykket «å ta en kamp om gangen» er slitt. Men det er det en grunn til. For det handler om å nullstille etter hver eneste kamp. Den viktigste kampen er den man ikke har spilt ennå. 

De andre lagene får ekstra motivasjon av å møte oss. Jekke oss ned. Få oss ut av rytmen. Ta en skalp. Dette er en ny situasjon for Sandnes Ulf og krever tilvenning. Det er da vi må stole på hverandre. Dagens Sandnes Ulf lag er en gjeng fotballspillere som er glade i hverandre. 

Skal man ta det ekstra løpet, rette opp en feil fra en lagkamerat, eller kaste seg foran å blokkere et skudd man egentlig ikke burde rekke? Sjansen for å ta det valget i kampens hete er større om man er glad i lagkameratene sine. 

De som var på Bryne – Sandnes Ulf i starten av februar så at noe var i endring. Det var en annen GO. I en treningskamp i februar fyrte spillerne hverandre opp hver gang de vant en duell. Og dette er noe av det vi har opplevd:

Å se Aslak Falch storme ut å slå Eirik Gayi i ryggen etter at han har vunnet en duell i feltet. Det er Sandnes Ulf. 

Å se Henrik Jensen juble hemningsløst etter å ha vunnet en corner på overtid. Det er Sandnes Ulf. 

Å se Gullbrandur Øregaard kaste seg inn med hele kroppen i en blokkering og bli stormet av lagkamerater. Det er Sandnes Ulf. 

Å se våre faste frivillige bruke 6-7 timer hver kampdag når de kunne vært alle andre plasser. Det er Sandnes Ulf. 

Å se mor og far komme inn inngang O, med to barn i hendene som er ikledd hver sin Sandnes Ulf drakt. Det er Sandnes Ulf. 

Å se spillerne ta high fives og selfies med barna etter kamp, uansett resultat. Det er Sandnes Ulf. 

Nå gjenstår halve sesongen og vi skal kjempe for viktige poeng. Klubbens DNA står fast, enten det er i administrasjonen eller på banen: Vi skal JOBBAJOBBAJOBBA!

God lyseblå sommer! Snakkes på Øster Hus Arena!

#JobbaJobbaJobba